 Bilde: Sjøsamer på vei tilbake fra lofotfiske. Verdens modigste sjøfolk ifølge den engelske tegneren. Blikk inn i samenes historie i NRK serien "Norske røter" I NRK TV-serien “Norske røter” del 3 kommer språkforskerne og genetikerne inn på samenes historie. Her leder en norsk språkforsker Inge Særheim programlederen til en finsk/samisk språkforsker Ante Aikio i jakten på rester av steinalderspråket i Skandinavia.
Gjengivelse av samtaler i programmet: Programleder: Men om det indo-europeiske språket kom hit i bronsealderen så må man ha snakket et enda eldre språk før det. Og jeg lurer på det om vi i dag kan finne spor etter det opphavelige steinalderspråket? aikio, ante, forskning, vitenskap, lingvistikk, språk, gener, genetikk, historie, samene, samisk, same, samer
Samenes Historie sonen 2 år Det er nå gått to år siden denne sonen ble opprettet. I det siste året har det vært 26 930 besøk, 12 287 absolutt unike besøkende og 55 650 sidevisninger. De største gruppene av besøkende har kommet fra de nordligste fylkene. Det er noe lavere en for året før. Det kan antagelig forklares med at det har vært færre innlegg det siste året.
… De mest besøkte innleggene har vært de med mest kommentarer som Et par ord til de stammeløse om ordene til Henrik Kvandah, og innlegget om Finnmarkens sydgrense i år 1240 om Norges Gamle Lovers beskrivelse av den sørlige grensen for Finnmarken.
Hellerisningene og samiske trummer Ifølge to B og C kandidatoppgaver i arkeologi ved Universitetet i Umeå av Biret Máret Kallio fra 2009 og 2010 så er det en sammenheng mellom helleristningene i Fennoskandia og den samiske trummen Govadas . Det hevdes å eksistere en sammenheng mellom den levende samiske mytologien, den samiske stjernehimmelen, hellerisningene og bildeverden på den samiske trummen.
Kilde: Báktegovat ja govadasat – Hällbilder och samiska trummor I og II Les også Kysthulemaleriene i Nordland samer, same, samisk, samene, historie, vitenskap, forskning, arkeologi, tromme, Goavddis, hellerisninger
Verdens første samiske roman ble skrevet i Repparfjord for 100 år siden - av en sjøsame. En invitasjon fra Marion Palmer, til Samefolkets dag 6 februar: “Samefolkets dag 6. februar 
100 år gammel samisk bibel fra Kvalsund sykehjemDen 3 juni var IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) på et arkivbesøk Kvalsund kommune og hentet to bibler som er 100år gamle. Disse er nå bevart i IKAFs depot.  Den ene (til venstre på bildet) er utgitt 1901, og er en gave fra Kvalsund Sanitetsforening til Kvalsund aldershjem. Den andre (til høyre på bildet) er utgitt 1910 og er på samisk. 
Samisk i finske stedsnavn i Finland Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.
… Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland. samer, same, samisk, samene, historie, lingvistikk, språk, vitenskap, forskning, finland, stedsnavn, toponymer
Den samiske nasjonalsangen - "Sámi soga lávlla" (Sameland for samene) skrevet av en sjøsameDen 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas “Sámi soga lávlla” som offisiell Samisk nasjonalsang.  Isak var født i Nesseby 1875 og het egentlig Isak Mikkel Persen. Etternavnet Saba tok han fra sin farfar Sabba Persen. Isaks Sabas far sjøfinn Per Sabbasen var fra Nesseby og småbruker, fisker og “handelsfactor”. Hans mor Berit (Bigga) Henriksdatter var født i Enare i Finland og må ha kommet til Nesseby rundt 1861.
Reinsdyret Rudolf til julenissen er også samiskIfølge boka “Redningsmenn og lykkejegere” (2011) av Roy Andersen var reindriftssamene med på å skape myten om julenissen og hans reinsdyr. På oppdrag fra den amerikanske regjeringen på 1890-tallet ble samer og kvener i Finnmark hentet over av den Amerikanske regjeringen til Alaska for å lære den inuittiske urbefolkningen med reindrift etter som det var hungersnød i regionen. Fra Hammerfest gikk det første skipet “Manitoba” hvor det ankom i mai 1894 med de første 6 familiene i New York.På lasset var det med reinsdyr og gjeterhunder, og de reiste deretter videre til Alaska. Eksperimentet ble en suksess og det ble i 1898 hentet flere reindriftssamer. På denne turen, mens de ventet på transport i Seattle ble laven til reinsdyrene kastet på sjøen av havnearbeidere som ikke skjønte dette var dyrefor. Derfor tok samene dyrene til Woodland Park hvor reinene beitet i over 2 uker. Utrolige 10 000 mennesker møtte opp for å se innslaget i bylivet. Roy Andersen forteller i boka at i 1914 – kom norskamerikaneren Gudbrand Lomen fra Valdres til Alaska og kjøpte opp rein fra reineierene til kjøttproduksjon. Han får et reklamebyrå til å lage en kampanje med samer og noen eskimoer som reiser rundt i USA med reinsdyr for juleshow med julenissen som kommer i reinsdyr og slede. Etterhvert hiver både Coca Cola og Disney seg på og det er først da kommersialiseringen av samiske reinsdyr og julenissen blir til.
Samisk fangstsamfunn og norsk høvdingeøkonomi Hvordan levde den samiske befolkningen langs kysten av Nord-Atlanteren i middelalderen? Hvordan var forholdet mellom den samiske befolkningen og den norske befolkningen langs kysten i nord? Kan det trekkes linjer fra middelalderen til de seinere tiders samiske samfunn, bosetning og tilpasningsformer i området? I denne boka drøfter forfatteren disse spørsmålene i lys av nytt materiale fra Astafjord prestegjeld i den sørlige delen av Troms fylke.
… Undersøkelsen gir videre grunnlag for nye hypoteser når det gjelder bakgrunnen for det bildet en får på 1500- og 1600-tallet: På dette tidspunktet fremstod kystsamer (mearrasamit, ahpesamit) og innlandssamer som to grupper, med kalrt forskjellgie vektlegging når det gjaldt ressurs-utnyttingen, og tilpasningen til landskapsformene. Dermed demonstrerer boka også hvordan samisk bosetning og bruk i disee regionene må studeres i et øst-vest perspektiv, hvor sammenhengen i den samiske bruken av terrenget på begge sider av Kjøleen betones.
Finnene kalte seg Semsveinar Samenes egenbetegnelse dukker første gang opp i en skriftlig kilde i den islandske Vatndælasaga som ble nedskrevet på 1300-tallet som viser til hendelser omkring 1000 e.kr. En Gudmund i Romsdal som nytet stor respekt av Kong Hårfagre ble spådd av en Finnekone om at han i fremtidien ville bytte oppholdssted. I et stor gjestebud til ham fra Kongen så deler han denne spådommen med ham. Han for med tillattelse av Kongen lov til å sende bud på Finner nordfra for å sjekke forholdene for egnet bosted på Island. Finnene oppholder seg 3 dager inne på et lukket rum. Da Gudmund kommer inn til dem beskriver de åndereisen til Island og blir godt belønnet.
… Kong Harald Haarfager havde nu naaet fuldkommen Fred og, Tryghed, og var den ypperste af alle gamle Konger i disse nordiste Lande. Han kom nu ihn det Løvte han havde givet sine Venner, og anrettede prægtige Giestebuder for dem og viiste dem megen ære. Fornemmelig indbod han Ingemund, og da denne kom, tog Kongen meget vel imod ham, og sagde: “hvad jeg erfarer om din Levemaade, gier dig i mange Henseender ære, dog mangler dig noget, nemlig en Kone; jeg har derfor udseet dig et Giftermaal, som randt mig i Sinde den gang du vovede dit Liv for mig, det er med Vigdns Thore Jarl den Tauses Dotter, en meget smuk og rig Moe, hende skal jeg skaffe dig til ægte.” Ingemund takkede Kongen,og sagde, at dette Giftermaal stod ham meget godt an. Kongen holdt Giestebudet med megen Overflødighed og Pragt, og derefter drog hver hiem til sit. Ingemund laver sig nu til at holde Bryllup; hertil indfandt sig Kong Harald og mange andre fornemme Folk, og Ingemund tog Wigdis til ægte efter Aftale. – Dette Bryllup blev holdt med megen Prägt, og Kongen sparede hverken paa Gaver eller andre æresbeviisninger. Ingumund sagde til Kongen: "Jeg er nu meget vel fornøiet med min Stilling, og en "stör Hæder er det af modtage Prøver paa Eders Velvillie, men dog kan jeg ikke faae ud af mit Hoved, hvad Finnekonen spaaede mig om mit Opholdssteds Forandring, og nødig vilde jeg at det skulle blive “sandt, at jeg skulle forlade min Odelsjord.” Det anseer jeg dog ikke som umueligt," svarede Kongen, “dersom Skiebnen har besluttet ’”det og Freyr vil der lade sit Billede findes eller sit Tempel opreises." Ingemund tilstod, at han havde lyst til at vide om han ei skulde finde Billedet, naar han kom til at reise sine Høihædespiller, og meente, at det maastee ikke var skeet uden Aarsag; “jeg vil ikke dølge Herre!” lagde han til, “at jeg har besluttet at hænte nogle Finner, som jeg vil sende til Island for at staffe mig Underretning om Egnens og Landets Beskaffenhed, der hvor jeg skal fæste Boepæl.” Kongen sagde, at han kunde giøre det, "jeg formoder desuden at det er bestemt at du skal drage didhen, " og vil det geraade dig til ære, dersom du reiser med min Tilladelse, "thi du vil dog vel ikke liste dig bort, som mange nu haver for “Skik?” “Aldrig skal det skje,”svarede Ingemund, "at jeg skal reise “bort mod Eders Forbud.”
Okta jalla buođđu logi viisá “En dum kan stoppe munnen på ti vise”. Dette er et av ordspråkene gjengitt i Jens Otterbech’s bok “Kulturværdier hos Norges finner” fra 1920. Forfatteren var av den oppfatning at samene ikke var kulturløse og mente å se eiendommelige kulturelementer hos dem.
Kilde: Kulturverdier hos Norges Finner – 1920 Les andre saker i Samenes Histori her
Finnmarkens sydgrense i år 1240I Norges Gamle Love II fremkommer Finnmarks sydgrense i år 1240 mot Jemtland og Helsingland. Ifølge professor Bergsland i finsk-ugrisk ved UiO (1914-1998) så er dette dokumentet av stor interesse for sørsamenes historie. Denne grensen var i samsvar med Lapplandsgrensen i 1695.
“Þetta landamære er mellim Jæmtalandz ok Finmarkar ok Hælsingalandz: vestr or Lenglings lidum ok sua no®dr till Straums. Eigu þa Jæmtar nordr a Finmork fra Straumi XIX rastir at veida dyr ok ikorna, ok gengr sua austr landamæret mote Angrmannalande, tækr til þar sem heitir Veimosior; þædan i Hulsio ok i Kiodsio; þædan ok i Rauda sio; þædan i Hættings sio …” Dette er grensen mellom Jemtland, Finnmark og Helsingland: i vest fra nåv. Sørli og så nord-øst til nåv. Strömsund. Her så jemter nordover i Finnmark 19 “raster” fra Strøm rett til å veide “dyr” og ekorn, og går så i øst grensen mot Ångermanland. Den tar til der det heter Veimosior. Derfra til Hulsio og til Kiodsio. DerfratilRaudasio. Derfra til Hætings-sio … (Oversettelse: Bergsland). sørsamisk, jemtland, finnmark, samer, same, samisk, samene, historie, språk, sørsamer, helsingland, ångermanland
Hvor ble dette innlegget av?1628-måtte syv bønder i Meråker betale klekkelige bøter fordi de hadde stjålet matforsyninger fra noen samer…hvor ble dette innlegget av? 
Ingen genetisk kontinuitet mellom samer og den gropkeramiske kulturen Det ifølge en forskningsrapport av Dr Malmström ved Universitetet i Uppsala hvor man analyserte 5 000 år gamle levninger fra Gotland, tidlige jordbrukere i Sverige og sammenliknet de med moderne befolkninger. Det har lenge vært debatt om innføringen av jordbruket var en kulturell eller resultatet av innvandring som til slutt utryddet den gamle europeiske jeger- og samlerkulturen. Ifølge artikkelforfatteren støtter de genetiske analysene av levningene sistnevnte scenario. Balterne synes å være de nærmeste slektningene til denne befolkningen i dag.
Sitat: “The driving force behind the transition from a foraging to a farming lifestyle in prehistoric Europe (Neolithization) has been debated for more than a century [1–3]. Of particular interest is whether population replacement or cultural exchange was responsible [3–5]. Scandinavia holds a unique
Lars Monsen ikke så kvensk likevel? Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.
I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien. Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor. historie, sjøsamisk, sjøsamer, kåfjord, lars, monsen, historieforfalskning, kvener, kven, samer, same, samisk, samene
Samenes genetikk i Finnmark I en eldre stor genetisk undersøkelse av blodgruppene til samene i Finnmark fra 1974 av Leif Kornstad ved Folkehelseinsituttet kom det fram at det var markante geografiske forskjeller i genetikken mellom de forskjellige samiske områdene. Befolkningene som ble analysert ble gruppert inn i 1) Polmak-Sirma 2) Karasjok-Grensen 3) Kautokeino-Masi 4) Kyst-distrikter (Nesseby, Tana, Lebesby). Dette studiet bekrefet den svært høye forekomsten av blodgruppe A2 generelt hos Samene også observert i samiske populasjoner i Norge, Sverige og Russland. Forekomsten av A2 var derimot noe lavere i Kautokeino og Karasjok samtidig so m det var høyere enn hos skolte-samene i Sevettijärvi. Bloodgruppe B var betydelig høyere hos Kautokeino Samene enn i de tre andre gruppene.
Forfatteren mente det var vanskelig å gi noen forklaring på variasjonene om det kunne skyldes innblanding fra omkringliggende befolkninger eller om det kom av genetisk drift i isolasjon, men fant sistnevnte ikke usannsynlig. De fant heller ingen overbevisende støtte ut fra genetikken eller fysiske trekk på at samene skulle ha asiatisk opphav. Autosomalt DNA arves for et individ fra alle oppadgående slektslinjer og representerer derfor hele menneskets arvemasse bortsett fra Y-kromosomet, X-kromosomet og mitokondria som følger egne arvemønstre.
Samisk substrat i nord-skandinaviske dialekter Ifølge en artikkel av Dr Rießler ved Universitetet i Freiburg så eksisterer det et betydelig samisk (og finsk) substrat i nordskandinaviske dialekter. I sin analyse vektlegges feil som oppstår ved innlæringen og overgangen fra samisk til norsk eller svensk. Slike prosesser medfører at det henger igjen enkelte samiske særtrekk som lar seg gjenfinne i dialektene og analysere.
Kilde SAMISKT OCH FINSKT SUBSTRAT I NORDSKANDINAVISKA DIALEKTER samer, same, samisk, samene, historie, lingvistikk, språk, vitenskap, finnmark, troms, dialekter, språkskifte
Samer nedkjempet karelere Læstadius nedtegnet i sine reiser i Lappmarkene ned flere fortellinger og sagn. Her gjengir han en beretning som ifølge ham kan være av nyere dato. Samene oppdager karelske speidere, finner deres base hvor de så blir overrasket og nedkjempet. Endel av utbytte var karelske kar.
… Bland de sista af denna art måtte det vara, som en Lappman i Arieplog, vid namn Anders Nilsson Ruottga, för mig berättat. Han förtäljde nemligen en gång, då vi voro i ressällskap, och en qväll uppehöll» oss i en kåta vid Barthurte, att på ett ställe, beläget icke långt derifrån, ett slag hade stått mellan Lappar och Karjelah. Det hade gått till på det sättet, att en Lapphustru sent om en qväll skulle bada sitt barn, och hade till den ändan vatten uti en kittel framför sig. Men när hon nu skulle Sätta dit barnet, blef lion med förskräckelse varse i kitteln bilden af en mans hufvud, med hatt uppå. Den försvann väl i hast, men som hon ännn handfallen och förskräckt tittade i kittelen, visade sig samma syn åter. Då märkte hon, att det var en man, som ifrån kåtans öpp ning tittade in, och att det var honom, som vattnet återspeglade. Helt tyst väckfls hon sin man, och gaf det honom tillkänna. Han tog genast sin båge, spände den och lade pilen till. Som nu mannen åter tittade fram, sköt han pilen midt i pannan på honom, hvarefter han hördes ramla ner utför kåtan på marken. Han vågade dock icke gå. ut och se efter, af fruktan att der voroflera der ute. Om morgonen fanns han ligga död på marken. Lappen förstod att denne, såsom saken verk eligen förhöll sig, var en utsänd spejare, och att den öfriga hopen af fiender vore i trakten. Älan samlade sig således, räckte sporren och öfverraskade Karelerna der de lågo vid sina eldar. Ber blefvo de samteligen nedgjorda, och af det tagna bytet skall ännu något vara i behåll, nemligen ett slags kittlar, som kallas Karjalah Skalo. En sådan har jag sett: den är, såsom jag kan tycka, af messing, och Lapparna säga, att dessa Karjelah Skäloh aldrig erga. Det finns sagt; blott få i behåll, och dessa ändå försedda med ny botten, emedan de gamla bottnarna blifvit utnötta.
Samiske gener påvist hos nord-finner Ifølge en genetisk undersøkelse av mitokondria utført av Dr Majamaa ved Universitet i Oulu i 2001 har nord-finnene i Nord-Østerbotten og Kainuu assimilert en betydelig samisk befolkning. Det viser seg at den samiske påvirkngen kan være så stor som over 20%. Påvirkningen er størst i Kainuu.
Kilde: Evidence for mtDNA admixture between the Finns and the Saami.
Samisk sjamanisme Dette er en bok av religionshistoriker Brita Pollan tidligere lektor ved UiO som forteller om sjamanistiske helbredelser i Norge, og redegjør for samenes forestillinger om sykdom og helbredelse. Forfatteren henviser til andre kulturer, psykoanalyse, og til særtrekk ved samiske eventyr. Til slutt viser hun hvordan kristningen av samene stemplet og bekjempet deres viten om helheten i menneskets liv som hedenskap. (Kilde: Bokelskere.no)
Kilde: Samiske sjamaner – NB.no Les andre saker i Samenes Historie her
Sjøsamiske navn på fiskegrunner Stipendiat Camilla Brattland ved UiT har samlet inn samiske navn på fiskegrunner i Porsangerfjorden. Samiske navn på fiskegrunner og sjøterminologi er et forskningsfelt som så vidt er i startfasen. Just Qvigstad gjorde innsamling av stedsnavn på 1930-tallet, og registrerte et 30-talls navn på grunner i Porsangerfjorden som den eneste fjorden hvor dette ble systematisk registrert. Siden Norges Geografiske Opmåling på den tiden ikke hadde for vane å registrere samiske og kvenske navn (utenom de som ikke hadde noen god oversetting til norsk), var det bare norske navn å se på sjøkartene.
Utrag: “Ved nærmere øyensyn ble det imidlertid klart at av et totalantall 46 norske navn som står på sjøkartene i hvert fall i Porsangerfjorden, er majoriteten av dem stort sett oversatt eller lydlig tillempet fra samisk til norsk eller fra norsk til samisk, og kun et fåtall av navnene viste seg å være rent norske (tre navn, for å være nøyaktig). Den største kategorien av navn er den der det er ganske vanskelig å vite hvilket språk som ga opphav til navnet, mens en liten kategori med navn inneholder grunner som har forskjellige navn på norsk og samisk. " samer, same, samisk, samene, historie, språk, fiskegrunner, sjøterminologi, sjøsamer, sjøsamisk, porsangerfjorden, porsanger
De rettferdiges strid - samisk motstand mot norsk kolonialisme Flere samer ble dødsdømt etter Kautokeino-opprøret i 1852. denne boka av Nellejet Zorgdrager gir en skildring av Kautokeino og det samiske samfunnet der. Det legges vekt på kulturkontakt, reindrift og reinbeiteforhold, og på grenseforhandlingene mellom Sverige, Norge og Russland. Boka beretter også om kirke, undervisning og handel, om Læstadius og hans virksomhet, om den religiøse bevegelse i Kautokeino og myndighetenes handtering av den, og om de rettferdiges strid – opprørets detaljer og ettervirkninger. (Kilde Bokkilden.no).
Kilde: De rettferdiges strid – samisk motstand mot norsk kolonialisme
Deltok samer i oppbyggingen av gruveindustrien? Dette spørsmålet stilte Bjørg Evjen professor dr.art ved Senter for samisk studier, Universitetet i Tromsø ifølge en artikkel i forskning.no. Det viser seg at samer i flere tilfeller var involvert i oppdagelsen av nye mineralforekomster og var enda mer involvert i utvinningen av disse ressursene.
Sitat: I undersøkelsen kom det fram at mange av dem rundt 1900 var registret som ”blandet” i folketellingene, som jo er den viktigste kildekategorien for å finne fram til samiske slekter for hundre år siden.
Samenes Historie
Følges av 63 medlemmer.
Det er et faktum at kunnskapen om samenes historie i den alminnelige befolkningen ikke er særlig stor som nok har flere årsaker. En årsak er nok lite og utdatert stoff om samisk historie i utdanningsystemet. En annen årsak er at forskningslitteratur har vært lite tilgjengelig for almennheten og sist men ikke minst så er forskningslitteraturen ofte så kompleks og forutsetter så mye forkunnskaper at det blir vanskelig å finne og sette seg inn i det uten å bruke mye tid og ressurser. Det er også et trist faktum at dette kunnskapsvakumet brukes aktivt av enkeltindivider og organisasjoner som et politisk instrument for å nå politiske mål ved det som likner veldig på historieforfalskning. Derfor er dette sonen for presentasjon, informasjon og diskusjon om samenes historie innenfor vitenskapene historie, kultur, språk, arkeologi, genetikk. Verten er amatør innen vitenskapene som diskuteres, er partipolitisk uavhengig og ikke tilknyttet noen organisasjoner. Sonen er et totalt privat initativ og mottar ingen finansiell støtte. Besøkende og medlemer oppfordres til å delta i debatter og skrive innlegg.  Samenes Historie er en sone på Origo. Les mer Annonse
| |||||||||||
